Boken 'Biomimicry: Living Architecture' omhandler konseptene knyttet til biomimikk og hvordan disse kan anvendes innen arkitektur. Forfatteren, Michael Pawlyn, utforsker hvordan naturens evolusjon kan inspirere til skapelsen av levende bygninger. Selv om bygningene her kun er konseptuelle, teoretiserer Pawlyn om mulighetene for å realisere levende arkitektur gjennom naturens prinsipper. Dette konseptet, som han kaller 'levende arkitektur', omfatter bygninger med en 'datamaskinhjerne' som kan fungere selvstendig og til og med reprodusere seg selv. I takt med evolusjonen vil disse levende bygningene etter hvert tilpasse seg perfekt til omgivelsene de befinner seg i. I boken skildres hvordan menneskelige beboere vil interagere med disse bygningene i et symbiotisk forhold. Pawlyn etterstreber å etterligne naturens designprinsipper og anvende dem på arkitektur, og presenterer en rekke av sine egne konsepttegninger og teorier om denne nye formen for byggekunst. Han undersøker grundig hvilke resultater som kan oppnås ved å skape slike levende arkitekturer, og påpeker at naturen, i likhet med disse bygningene, aldri er statisk.
