Hva kan være verre enn å bli strandet på en iskald planet sammen med en gruppe romvesener, uten mulighet for å vende hjem? Å være trukket mot den største dritten av alle romvesenene, selvfølgelig. Jeg misliker M'tok, og det virker som om det er gjensidig. Han mener jeg er stygg og ubehagelig, og han forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kaster meg over ham. I hans øyne har resonansen bestemt, og slik er det bare. Problemet er at resonansen stadig presser oss sammen. Og når ikke det får meg til å kaste meg inn i pelsen hans... stjeler han meg bort fra leiren. Jeg kan ikke unngå ham dersom det ikke er noe sted å gå. Jeg ønsker å mislike ham enda mer for det. Men jeg finner stadig ut av at M'tok ikke er den jeg trodde han var. Og mannen jeg hater? Han hater meg overhodet ikke...
