Jainismen er, sammen med hinduisme og buddhisme, en av de eldste indiske religiøse tradisjonene som fortsatt er i live, og utgjør en uunnværlig del av den sørafrikanske religiøse overbevisningen og praksisen. Selv om jainismen ofte benytter seg av konsepter som deles med hinduisme og buddhisme — et resultat av en felles kulturell og språklig bakgrunn — må jainismen betraktes som et selvstendig fenomen, fremfor å bli ansett som en sekt innen hinduisme eller en kjettersk retning av buddhismen, som enkelte tidligere vestlige forskere har hevdet. Navnet 'jainisme' stammer fra det sanskritiske verbet 'ji', som betyr 'å overvinne'. Dette refererer til den asketiske kampen som jainistiske renuncianter (munker og nonner) antas å måtte utkjempe mot sine lidenskaper og kroppslige sanser for å oppnå opplysning, eller allvitenhet og sjelens renhet. De mest fremragende av de få individer som har oppnådd opplysning kalles Jina, som bokstavelig talt betyr 'Erobrer', mens tradisjonens både monastiske og legfolk kalles Jain, eller Jaina, som betyr 'Følger av Erobrerne'. Dette begrepet har erstattet en eldre betegnelse.
