Ernst Cassirers banebrytende verk om filosofien fra Opplysningstiden gir et omfattende og analytisk blikk på en av de mest transformative periodene i europeisk tenkning. Boken dekker et stort spekter av emner, inkludert naturvitenskap, religion, historievitenskap, rettsvitenskap, samfunnsteori og estetikk, og representerer dermed et betydningsfullt bidrag til studiet av 16. og 17. århundres opplysningstenkning. Forfatteren stiller fundamentale spørsmål som 'Hva kjennetegner sann kunnskap?' og 'Hvilken relasjon eksisterer det mellom fornuft og erfaring?'. Cassirer gir også leserne en dypere forståelse av tankene til tidens mest prominente filosofer, som Diderot, Hume, Baumgarten og Kant, og belyser deres bidrag til den filosofiske diskursen i denne epoken.
