I begynnelsen av det 20. århundre ble kunsten å lage kjever holdt skjult av ledende pedagoger for å kontrollere konkurransen, noe som resulterte i en generasjon musikere uten ferdigheter i kjevlaging. Selv om prinsippene fra tidligere tiår fortsatt er til stede i moderne pedagogikk, gir Christin Schillinger en grundig gjennomgang av de historiske pedagogiske trendene innen kjevlaging for fagott. Hun undersøker hvordan ulike metoder har påvirket både praksis og opptreden i dag. Schillinger sporer utviklingen av pedagogikk angående kjevlaging fra den tidligste kjente publikasjonen om fagottpedagogikk i 1687, gjennom Julius Weissenborns 'Praktische Fagott-Schule', og avslutter med en inngående analyse av moderne metoder utviklet av Louis Skinner, Don Christlieb, Norman Herzberg og Lewis Hugh Cooper. Denne boken henvender seg til både praktikere og pedagoger innen fagott og gir en dypere forståelse av historien og teknikkene knyttet til kjevlaging og undervisning.
