I disse forelesningene, som ble holdt i perioden 1933-1934 da Martin Heidegger var rektor ved Universitetet i Freiburg og en aktiv støttespiller for det nasjonalsosialistiske regimet, tar han for seg metafysikkens historie og sannhetsbegrepet fra Heraklit til Hegel. Første gang publisert på tysk i 2001, gir disse to forelesningsseriene en dypdykkende utforskning av Heideggers tenkning i en tid hvor han forsøkte å uttrykke sine ambisjoner for en filosofi i dialog med politikk og samfunn. Selv om forelesningene har et sterkt nasjonalistisk preg og feirer tidens revolusjonære ånd, retter de også kritikk mot teorier om raseoverlegenhet for å etablere en særskilt Heideggersk forståelse av hva det vil si å være et folk. Denne nøye oversettelsen gir verdifull innsikt i Heideggers syn på språk, sannhet, dyreliv og eksistens, samt hans politiske tanker og aktiviteter.
