Klesdrakt spiller en viktig rolle i hvordan vi former vår identitet, historiefortelling, fellesskap og tilhørighet. Den brukes som en metafor for både fremskritt og stabilitet, det eksotiske og det utopiske, undertrykkelse og frihet, samt tilhørighet og motstand. "Dressing with Purpose" undersøker tre skandinaviske klestradisjoner – svensk folkdräkt, norsk bunad og samisk gákti – og kartlegger utviklingen av disse tradisjonene gjennom to århundrer med sosiale og politiske endringer i Nord-Europa. På 1900-tallet begynte mange i Sverige å uttrykke bekymring for hvordan industrialisering, urbanisering og utvandring truet tradisjonelle livsstiler. I Norge var kampen for nasjonal uavhengighet i full gang. Indigenous samiske samfunn, som var kunstig delt av nasjonale grenser og som lenge hadde motstått kolonial kontroll, reiste seg i protester som krevde politisk anerkjennelse og utløste en kulturell fornyelse. I lys av europeisk statsbygging, kolonial ekspansjon og urfolksaktivisme fikk tradisjonell klesdrakt en spesiell betydning som folkelig, nasjonal eller etnisk symbol.
