Allerede på 1910-tallet begynte afrikanske sjåfører i koloniale Ghana å anerkjenne mulighetene som fulgte med bruken av importert motortransport. Dette bidro til å fremme sosiale og økonomiske agendaer for et mangfold av lokale aktører, inkludert høvdinger, bønder, handelsfolk, fiskere og urbane arbeidere. Jennifer Harts gripende beretning om bilmobilitet fremhever hvordan sjåførene bygde videre på gamle handelsruter for å øke både hastighet og omfang av motorisert reise. Hart avdekker hvordan nye former for arbeidsmigrasjon, økonomiske initiativer, kulturell produksjon og sosiale praksiser ble definert av autonomi og mobilitet, og på denne måten formet de praksisene og verdiene som danner grunnlaget for det ghanesiske samfunnet i dag. Ved å fokusere på hverdagslivet til enkeltindivider som deltok i denne hundreårsperioden med sosial, kulturell og teknologisk endring, får Hart en mer empatisk forståelse av hvordan disse individene gjorde ny teknologi meningsfull for sine lokalsamfunn, og knyttet den til sine fremtidige ambisjoner.
