John Zorn er en av de mest produktive og aktive amerikanske komponistene og utøverne i vår tid. Han har vært en sentral skikkelse på New Yorks 'Downtown Scene' siden midten av 70-tallet, og har utrettelig arbeidet for å fremme avant-garde og eksperimentell musikk. Til tross for den anerkjennelse og respekten han har oppnådd både i USA og internasjonalt, har Zorn fått lite oppmerksomhet fra musikkologer eller musikkteoretikere. Forfatteren John Brackett mener at grunnen til den relative mangelen på skriving om Zorns musikk og musikalske tanker henger sammen med de utfordringene og vanskelighetene de presenterer for både lyttere og forskere. Zorns musikalske språk er en sammensmelting av tilsynelatende uforenlige teknikker, lyder, stiler og sjangere, noe som skaper komplekse og til tider forvirrende lytteopplevelser som er vanskelige å kategorisere ut fra en overordnet tematisk eller narrativ struktur. Brackett tilbyr flere perspektiver for å forstå Zorns musikk og musikalske praksiser, samtidig som han utfordrer visse antagelser som begrenser måten vi kan anskue dette unike kunstneriske uttrykket på.
