Gjennom hele sin karriere har Johnny Cash blitt fremstilt – og har selv fremstilt seg – som en vandrende motsetning: både sosial protestleder og patriot, rusavhengig villmann og hengiven kristen forkynner, rebel og lovlydig statsborger. Leigh H. Edwards dykker ned i den fascinerende og kompliserte naturen av denne paradoksale imagen og dens kulturelle betydning. Hun argumenterer for at Cash personifiserer de uløselige motsetningene i den amerikanske identiteten, som speiler grunnleggende utfordringer i den amerikanske opplevelsen, som spenningene mellom frihet og patriotisme, individuelle rettigheter og nasjonalisme, det hellige og det profane. Edwards viser hvordan denne ambivalente modellen er et essensielt perspektiv for amerikansk populærmusikk og for den amerikanske identiteten generelt. Ved å bruke kilder som Cashs egne selvbiografier, låttekster, musikk, liner notes og intervjuer, gir Edwards også et blikk på hvordan Cash er blitt fremstilt av andre, inkludert Vivian Cashs publisering av hans brev til henne, dokumentarer og musikkjournalistikk om ham.
