I boken 'Reframing Holocaust Testimony' undersøker Noah Shenker hvordan institusjoner som har samlet inn videovitnesbyrd fra Holocaust-overlevende står overfor utfordringer i sin fortsettelse av oppdraget med å utdanne og minnes. Shenker belyser hvordan audiovisuelle vitnesbyrd om Holocaust har blitt formet av de institusjonelle historiene og praksisene til de ulike arkivene som huser dem. Han argumenterer for at vitnesbyrd ikke bare påvirkes av samspillet mellom intervjueren og den intervjuede, men også av de tekniske praksisene og selve prosessen rundt vitnesbyrdet. Gjennom en grundig analyse viser han hvordan spørsmålene i intervjuene, kameravinklingen og kuratoriske valg samt programmering har en betydelig innvirkning på hvordan Holocaust-vitnesbyrd blir formet, distribueres og mottas av publikum.
