Susan Hekman viser oss en intellektuell forandring av betydelige dimensjoner. Denne endringen kjennetegnes av dikotomier mellom språk og virkelighet, samt diskurs og materie. Hun argumenterer for at man kan finne en tettere forbindelse mellom disse parene, en forbindelse som ikke favoriserer det ene fremfor det andre. Gjennom å forankre sitt arbeid i feministisk tenkning, samtidig som hun benytter seg av analytisk filosofi, vitenskapelig teori og lingvistisk teori, demonstrerer Hekman hvordan språk og virkelighet kan forstås som en udelelig enhet. I dette bredt syntetiske verket presenterer hun en ny tolkning av spørsmål knyttet til vitenskap, modernisme, postmodernisme og feminisme, med mål om å bygge kunnskap om virkeligheten og utvide vår tilnærming til naturen og våre stadig mer mangfoldige erfaringer av den.
