De siste årene har migrasjon over bysentra og nasjonale grenser fundamentalt endret samfunnene i Vest-Afrika og utløst en global debatt om de juridiske og kulturelle prosessene knyttet til immigrasjon. Langs de nybygde internasjonale motorveiene i det sørøstlige Senegal reiser unge menn og kvinner mellom regionale sentre og hjembyene sine, drevet av en gullgruvebesøk som har brakt med seg både nye muligheter og risikoer. Tidligere forskning på migrasjon har ofte fokusert på selve bevegelsen av mennesker og gjenstander. I boken «The Verbal Art of Mobility in West Africa» plasserer forfatter Nikolas Sweet språket som en helt avgjørende infrastruktur, der enkeltindivider skaper materielle forbindelser og kommunikasjonskanaler på tvers av rom og grenser. Denne nytolkningen av migrasjon fremhever at språk ikke bare er et verktøy for å beskrive mobilitet, men også en form for sosial handling i seg selv – et middel som ikke bare speiler erfaringene i verden, men kan også forme dem.
