»Gilgamesh« er et episk dikt fra det gamle Mesopotamia og er ansett som den tidligste overlevende, betydningsfulle litteraturen samt den nest eldste religiøse teksten, kun overgått av Pyramidetekstene. Litteraturhistorien om Gilgamesh begynner med fem sumeriske dikt om Bilgamesh (sumerisk for 'Gilgamesh'), som var konge av Uruk og stammer fra den tredje dynastiet i Ur, omtrent 2100 f.Kr. Disse uavhengige historiene ble senere brukt som kildegrunnlag for et samlet episk verk på akkadisk. Den første overlevende versjonen av dette sammenlagte eposet, kjent som den 'Gamle babylonske' versjonen, dateres tilbake til det 18. århundre f.Kr. og er gitt tittelen etter sitt innhold, Shūtur eli sharrī ('Som overgår alle andre konger'). Bare noen få tavler fra denne versjonen har overlevd tidens tann. Den senere 'Standard babylonske' versjonen, som ble kompilert av Sîn-lēqi-unninni, stammer fra det 13. til 10. århundre f.Kr. og bærer tittelen Sha naqba īmuru ('Han som så avgrunnen', i direkte oversettelse: 'Han som ser det ukjente'). Omtrent to tredjedeler av denne lengre, tolv-tavleversjonen har gått tapt.
