Boken "Ingen skal få se at jeg gråter" tar oss med til kalde novemberdager i 1942, da klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim opplever en ufattelig tragedie. Utenfor skolelokalet står to menn fra Statspolitiet, klare til å hente den unge jenta Cissi Klein. Cissi har en lykkelig tilværelse med gode klassevenninner, hun nyter skiaktiviteter i Bymarka, synger i kor, og bidrar i familiens butikk, Sæbemagasinet. Gjennom Cissis øyne får leseren en innblikk i hennes liv og bakgrunnen til hennes familie, som har flyktet fra pogromene i tsarens Russland til det som for Cissi er «den tryggeste plassen på jord» – Trondheim. Men lykken skal snart endre seg. Cissi, sammen med broren og foreldrene, blir sendt med tog til Oslo. På veien til mørke skjebner stopper transporten opp, og de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. Resultatet blir en vinter i isolasjon i Bredtvet fengsel, før nazistene ordner ny transport til Auschwitz i februar 1943. Boken har fått ros for sin evne til å formidle et sterkt og viktig budskap om en av de mørkeste periodene i norsk historie. Stein Roll i Adresseavisen gir den terningkast 5 og beskriver den som en sentral bok som burde brukes i ungdomsskolen, slik at unge lesere kan identifisere seg med Cissi og forstå de fatale konsekvensene av ideologier som førte til hennes skjebne. Astrid Fosvoll i Vårt Land roser Svardals lettleste og tilgjengelige tekst, som formidler hovedpoengene klart uten segmentering av fortellingene. "Ingen skal få se at jeg gråter" avslører det avgrunnsdype sviket i hvordan den jødiske minoriteten trodde at deres norskhet ville beskytte dem fra uhyggen som kom.
