Viktor Frankl, født i 1905 midt i det nedbrytende Østerrike-Ungarn, er en bemerkelsesverdig skikkelse som vitnet om de store politiske, filosofiske og vitenskapelige omveltningene i det 20. århundre. I sine gripende minner deler Frankl sine erfaringer som ung nevrolog i Wien før krigen, hvor han, gjennom sine uenigheter med Freud og Adler, bidro til utviklingen av 'den tredje østerrikske skole innen psykoterapi', kjent som logoterapi. Frankl forteller om de forferdelige prøvelsene han måtte gjennomgå i fire konsentrasjonsleirer under krigen, og reflekterer over berømmelsen som kom med utgivelsen av boken 'Menneskets søken etter mening' i 1945. Gjennom disse minnene gir Frankl en dyp innsikt i menneskelig motstandskraft, håp og meningen med livet, selv i møte med de mest utfordrende omstendigheter.
