Før Maggie Nelsons navn ble synonymt med sjangeroverskridende og grensetredende skriving som "The Argonauts" og "The Art of Cruelty", presenterte denne samlingen med poesi leserne for en unik stemme under utvikling: oppkvikkende, intens sårbar, intellektuelt nysgjerrig, og helt enestående. I dag synes verden å dele seg opp i de som må grave dypt og de som bare løfter skuldrene og sier at det bare er noe som skjedde. Mens Maggie Nelson her refererer til en forurenset urbane vannvei, Gowanuskanalen, kunne disse ordene like gjerne beskrive hennes skarpe tilnærming til begjær, hjertesorg og emosjonell utforskning i "Something Bright, Then Holes". Enten hun skriver fra de søppelfulle strendene til en forurenset kanal eller fra sykesengen til en venn, kartlegger Nelson hvert emosjonelt landskap hun møter med enestående presisjon og empati. Siden utgivelsen i 2007 har denne samlingen vist seg å være både en dokumentasjon av en unik visjon under utvikling.
