Første gang jeg så Grayson Phillips, falt jeg. Trippet, for å være presis. Den syv år gamle gutten reddet meg fra skrubbede knær og dømte meg til en skjebne av lengsel etter brorens beste venn i mange år. Folk forandrer seg, barnslige forelskelser blekner. Nå er jeg voksen, en lege med viktigere ting å bekymre meg over. Jeg ga opp håpet om at gutten i nabolaget noen gang ville elske meg for lenge siden. Eller det trodde jeg... inntil han returnerte til hjembyen vår på permisjon fra Luftforsvaret. For første gang virker det ikke som alt mellom oss er enveis. Men det endrer ikke situasjonen. Han vil snart dra igjen - bokstavelig talt. Jeg er bare en innfall til ham. Ikke mer enn en forbipasserende interesse. En distraksjon. Jeg vet at det å bli involvert med ham vil bety å si farvel til hjertet mitt. Jeg vet at jeg burde si nei. Jeg vet at jeg kommer til å si ja.
