I kjære Arrow, jeg burde ikke skrive dette. Det er ikke som om jeg noen gang kommer til å sende deg dette brevet, og det finnes millioner av grunner til hvorfor. For det første ble jeg sendt til denne reformskolen som en straff for en bagatellmessig, totalt uvesentlig forbrytelse. Ikke for å kaste blikk på rektors kjekke sønn rundt på skoleområdet. For det andre, du er en gigantisk drittsekk. Du er arrogant, humørsyk og så kald. Noen ganger tror jeg at jeg ikke engang burde like deg. Men merkelig nok får din kulde hjertet mitt til å brenne. Den måten den atletiske kroppen din beveger seg på fotballbanen, og hvordan de kraftige lårene dine ligger over motorsykkelen din, får meg til å miste pusten. Men det er ikke det verste. Det verste er at du, Arrow Carlisle, ikke bare er rektors kjekke sønn. Du er også kjærligheten til søsteren min. Og jeg burde virkelig ikke tenke på søsterens kjæreste, eller rettere sagt forlovede (jeg overhørte en samtale om ringen som jeg ikke skulle ha hørt). Nå hvis jeg bare kunne slutte å skrive disse meningsløse brevene til deg.
