«Kunik» er en tradisjonell inuit-hilsen, ofte gitt til kjære, der en person plasserer nesen mot et annet menneskes kinn og ånder dem inn. I boken «Where the Sea Kuniks the Land» forstørrer denne gesten av kjærlighet seg til det arktiske landskapet, i en samling av dikt som hyller sammenhengen mellom mennesker og steder, både fortid og nåtid. Diktens fokus på land, kultur og identitet er sentrale temaer, som vil få leserne til å reflektere dypt over kolonisering, intergenerasjonell traume og sorg. Samlingen skildrer vakre bilder av arktiske landskap, kjærlighetshistorier og vekst. Leserne tas med på en reise gjennom sesongene, fra kraftige snøstormer til et varmt felt fylt med Labrador-te blomster.
