Den 13. århundrets magiske avhandling, Ars Notoria, gir en hemmelig beretning om engelen Pamphilius som åpenbarer den hellige magien for kong Salomo, noe som førte til hans berømte visdom og lærdom. Denne teksten utvider den bibelske fortellingen om hvordan Salomo mottok en visjon fra Gud. Salomos skrifter ble overlevert til den første århundrets filosof Apollonius av Tyana, som utarbeidet en kommentar med tittelen 'De gyldne blomster' (Flores Aurei), en avhandling som er en del av Ars Notoria. I denne unike magiske teksten presenteres et komplett system av engel-magi som inkluderer bønner rettet mot engler, samt bruken av figurer kalt notae, med hensikt å tilegne seg både akademisk og himmelsk kunnskap. Den økende populariteten blant universitetsstudenter førte til at de magiske ritualene ble revidert flere ganger, noe som resulterte i fem forskjellige avhandlinger som strekker seg fra 13. til 15. århundre; inkludert 'Verkets verk' (Opus Operum), 'Boken om blomstene av himmelsk undervisning' skrevet av den franske benediktinermunken Johannes av Morigny, samt 'Den korte kunsten' (Ars).
