I mai 1953 inntok Aldous Huxley fire tideler av en gram meskalin, og den mystiske og transendente opplevelsen som fulgte, satte ham i gang med en utforskning av det indre i menneskesinnet. Huxley var flere tiår foran sin tid i sin forståelse av de farene moderne kultur skapte gjennom eksplosiv befolkningsvekst, rask teknologisk utvikling og militant nasjonalisme. Han så på psykedelia som det mest effektive verktøyet vi har for å 'minne voksne om at den virkelige verden er veldig annerledes enn det forvrengte universet de har skapt for seg selv gjennom kulturens forutinntatte holdninger.' Myndige deler av Huxleys forfatterskap etter hans meskalin-experiment kan sees som hans forsøk på å avdekke kraften av disse stoffene til å vekke en følelse av det hellige hos mennesker som lever i et teknologisk samfunn som ofte er fiendtlig innstilt til mystiske åpenbaringer. 'Moksha', et sanskritord som betyr 'frigjøring', er en samling av hans profetiske og tankevekkende observasjoner som belyser denne dyptgående reisen.
