Alejandro Jodorowskys dyptgående studie av Tarot, som begynte på 1950-tallet, avdekker at kortstokken er mye mer enn bare et verktøy for spådom. Tarot er først og fremst en kraftfull metode for selvkunnskap og en representasjon av sjelens struktur. I 'The Way of Tarot' viser forfatterne at hele kortstokken er bygd opp som et tempel eller en mandala, som ikke bare er et bilde av verden, men også en avbilding av det guddommelige. Gjennom den hellige kunsten fra det originale Marseille Tarot - skapt i en tid med religiøs toleranse på 1100-tallet - gjenknyter Jodorowsky og Costa seg til røttene av den vestlige esoteriske visdommen som Tarot besitter. De forklarer at Tarot er en 'nomadisk katedral', hvor delene - de 78 kortene eller 'arcana' - alltid bør betraktes med en forståelse av helheten. Denne innsikten er avgjørende for å kunne gripe Tarotens hermetiske symbolikk fullt ut.
