I 'Nischeta' følger vi en talentfull, men fallert musiker som på en bussholdeplass møter en hjemløs narkoman. Dette møtet blir et utgangspunkt for dype refleksjoner om livet og musikken; en reise gjennom minner av klassisk musikk, jazz og rap, samt kampen for å overleve i en verden preget av fattigdom, tap og hardt arbeid. Boken er ikke en tradisjonell suksesshistorie, men en hymne til de små menneskene, som til tross for motgang og motstand fortsetter å kjempe. Fra forfalne bygninger til underground-klubber og squat-fester, 'Nischeta' tar leseren med på et fartsfylt eventyr gjennom livets skyggesider i europeiske byer. Med en polyfonisk fortellerstil som minner om en kompleks musikalsk komposisjon, avsluttes boken på en måte som er både brå og tankevekkende, som om den representerer avantgardemusikkens egen uforutsigbarhet. Denne vibrasjonen av liv og kreativitet forblir svevende i luften, lenge etter at de siste sidene er lest.
