I løpet av de siste tretti årene har gjennomføringen av EU-antitrustreglene gjennomgått en betydelig transformasjon. Den desentraliseringen som ble innført ved forskrift 1/2003, har gjort at European Commission nå deler ansvaret for offentlig håndheving av artiklene 101 og 102 i TFEU med konkurransemyndighetene i EU-medlemsstatene. Denne offentlige håndhevelsen har også utviklet seg gjennom bruken av leniency, forlik og prioritering. I tillegg har den private håndhevelsen av antitrustregler, spesielt i form av oppfølgingsaksjoner for erstatning i kartelsaker, økt betydelig. Dette har reist komplekse spørsmål om den optimale balansen og samspillet mellom offentlig og privat håndheving. Den økte håndhevelsen av antitrustregler har også ført til ny oppmerksomhet rettet mot prosessenes rettigheter for tiltalte og tredjeparter i offentlig antitrusthåndheving, samt kompatibiliteten mellom det eksisterende håndhevelsesystemet og praksisene med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EU-pakten om grunnleggende rettigheter. Boken kombinerer juridisk og økonomisk analyse, og gir en helhetlig fremstilling av disse viktige temaene.
