The Magic of Death

Denne teoretiske analysen av ritualer, religion og prosesser knyttet til hellighet og indoeuropeisering utforsker hvordan himmel- og jordperspektiver forenes i både funksjonelle og substansielle tilnærminger. Religionen i den skandinaviske bronsealderen var dypt forankret i en landbrukskosmologi som integrerte solens sesongmessige syklus med de skiftende vannverdener gjennom vinteren. Gjennom en studie av de gåtefulle senbronsealderstedene Håga og Nibble i Sverige utvikles konseptet «likmakt». Livet hadde sin opprinnelse i døden, og liket ble sett på som den mest kraftfulle kilden til liv. I indoeuropeiske og landbrukstradisjoner var den kosmologiske kraften som lå i den døde kroppen, den ultimate kosmologiske styrken som sikret fremtidig fruktbarhet og vellykkede høster. Døden var en rituale og en kosmologisk intensifikasjon rettet mot å skape kontinuitet mellom de landbruksmessige årstidene og vekke de livsbejaende kreftene i naturen. Døden var ikke bare en slutt eller en form for avslutning; liket representerte en livgivende kraft.