Boken gir en grundig analyse av løytnant Columbo sin etterforskningsmetode, slik den blir fremstilt i det ikoniske politiserien Columbo (1968-2003). Med en rekke spørsmål om små detaljer og en tilsynelatende naivitet, skaper den legendariske detektiven seg en identitet preget av 'antipotens' (motstridende autoritet) for å påvirke skurkene til å undervurdere hans evne til å plukke opp inkonsistenser. Gjennom en hovedsakelig dialogdrevet etterforskning presser Columbo sine mistenkte ved gjentatte spørsmål om selv de mest obskure detaljer i saken, noe som utvikler seg til en frustrerende og slitsom provokasjon for morderen som prøver å opprettholde sin uskyld. Boken trekker på det gamle greske idealet om Sophrosyne (beskjedenhet, selvkontroll) og den sokratiske spørsmålsmetoden for å avdekke sannheter. Løytnanten demonstrerer en effektiv retorisk undersøkelse mot motstridende respondenter: de som er tilbakeholdte, hemmelighetsfulle, engstelige, følelsesmessig frakoblet, sinte, arrogante, misunnelige, slik tilfeller kan være.
