I "The Anarchist Cinema" undersøkes de komplekse relasjonene mellom anarkistisk teori og film. Anarkiet, som tidligere har vært skjult i obskure hjørner av filmkulturen, fremstår nå som et tema som har gjort sitt inntog i arthouse, undergrunns- og populærfilm. James Newton dykker inn i tanken om at kino er et iboende subversivt rom, og han fastsetter kriterier for hva som kan betegnes som anarkisk film. Videre utforsker han plasseringen av undergrunns- og DIY-filmskaping innenfor den bredere konteksten av denne kategorien. Forfatteren avdekker subversive strømninger i filmen og benytter anarkistisk politisk teori som et tolkningsrammeverk for å analysere filmskapere, sjangre og selve begrepet om kino som et anarkisk rom.
