Denne redigerte samlingen viser hvordan kunst- og utdanningsfolk har tatt opp viktige spørsmål rundt læring knyttet til naturen gjennom ulike gå-praksiser, med hensyn til romlige, tidsmessige og kulturelle forskjeller. Gå-praksisene fungerer som økologisk pedagogiske øyeblikk som gjør oss mer bevisste på vår relasjon til jorden og til de ikke-menneskelige elementene i vår omverden, samtidig som de utfordrer vestlige perspektiver på land og sted. Boken går imidlertid utover dette ved å kontekstualisere arbeidet innenfor rammer av a/r/tografi, hvor gåing blir brukt som en metode for engasjement. Bidragsyterne utforsker gåing og a/r/tografi i sine lokale kontekster. Resultatet av dette arbeidet viser at slektskap og relasjoner er sentrale temaer som preger a/r/tografiske praksiser som er fokusert på økologisk pedagogikk og læring i samspill med naturen. Et særtrekk ved denne samlingen er veven av grunnlag som både veileder hvert kapittel og understreker bokens filosofiske forpliktelse. Disse grunnlagene er skrevet av akademikere eller kunstnere med urfolk-tilknytning til Turtle-land.
