I brevene sine er Galaterne som en brennende ildstorm av apostolisk irettesettelse, overbevisning og en dyp lidenskap for evangeliets sannhet. Paulus retter en skarp kritikk mot de som forkynner 'et annet evangelium', og benytter seg av en rikholdig arsenal av bibelsk-teologisk argumentasjon og retorikk med kontrasterende bilder som sjelden mislykkes i å fange leserne gjennom tidene. Frihet i Kristus sett opp mot treldom under loven, Guds adopterte barn kontrastert med slaver av elementære ånder, og rettferdiggjørelse ved tro som motsetning til lovens gjerninger. Men hva ligger egentlig bak disse 'lovgjerningene'? Er det gode gjerninger som folk bruker for å hevde sin selvoppnådde rettferdighet, eller er det praksiser fra den jødiske loven som definerte sosiale grenser og dermed stod som en barriere for hedningene som ønsket å tre inn i den nye pakten? Klare lesere vil gjenkjenne dette spørsmålet som sentralt for den nylige akademiske debatten rundt 'nytt perspektiv' på Paulus. Leon Morris står tydelig i tradisjonen til Martin Luther og reformatorene, med verdifull innsikt og forståelse.
