I denne grundige studien undersøker Philip Johnston israelittiske oppfatninger om død og livet etter døden, slik de kommer til uttrykk i den hebraiske bibelen og i arkeologiske funn. Johnston plasserer disse troene i relevante kulturelle, litterære og teologiske sammenhenger. Han argumenterer for at israelittene ikke var like opptatt av underverdenen eller de døde som enkelte forskere har hevdet i nyere tid. Deres tro på at Yahweh var livets Gud, og at Sheol var adskilt fra ham, førte til en gradvis utvikling av håpet om en positiv tilværelse etter døden. Denne viktige studien kaster nytt lys over israelittiske trosoppfatninger, som er sentrale i utviklingen av den kristne tro i en senere periode.
