Boken 'Intermedia' tar for seg historien om innovative intermedia kunstpraksiser i Amerika. I 1965 uttalte den amerikanske kunstneren og Fluxus-medgründeren Dick Higgins at mye av den beste kunsten som ble laget på den tiden befinner seg mellom mediene. Han koblet opphevelsen av skillet mellom mediene til en dekompartmentalisering i samfunnet og en forestående oppstart av et 'klassefritt' samfunn. Etter den høye kunsten skrev han at det kom et oversvømmelse, som ble utløst av Marcel Duchamps ready-mades, Robert Rauschenbergs combines og Alan Kaprows happenings. Higgins introduserte begrepet 'intermedia' for å beskrive denne trenden, som refererer til kunstverk som smelter sammen ulike, ofte ikke-tradisjonelle medier. I intermedia forsvinner grensene mellom medier, og nye medier oppstår. Dette begrepet har aldri vært en fastsatt definisjon; snarere er intermedia et flytende konsept, både som en kunstnerisk praksis og som en kunsthistorisk kategori. Essayene i denne samlingen undersøker et bredt spekter av temaer fra nittende- og tidlig tjueåre amerikansk kunst og visuell kultur, og utforsker tilfeller av intermedia innenfor spesifikke kulturelle sammenhenger.
