Midten av 1800-tallet markerte et betydelig skifte i samfunnsstrukturen når kapitalismen begynte å erstatte feudalismen i mange land. Samtidig dukket proletariatet opp som den mest progressive og revolusjonære klassen, med et klart mål: Å sette en stopper for menneskeutnyttelse og etablere et nytt, kommunistisk samfunn. Proletariatets frigjørelsesbevegelse stilte vitenskapen overfor en avgjørende utfordring: å utvikle en vitenskapelig teori som kunne bistå dem i å realisere sine historiske ambisjoner og fungere som et ideologisk verktøy i kampen mot kapitalismen, for sosialisme og kommunisme. Vitenskapen svarte på denne historiske etterspørselen ved at de fremragende lederne av arbeidsklassen og alle arbeidere, Marx og Engels, formulerte marxismen. Denne teorien bygger på en solid filosofisk grunnmur, som omfatter både marxistisk filosofi og dialektisk og historisk materialisme.
