Interurban Knowledge Exchange in Southern and Eastern Europe, 1870¿1950

Rundt år 1900 ble byer i Sør- og Øst-Europa ofte omtalt som 'bakward' og 'forsinket.' Den rådende oppfatningen var at disse byene måtte følge eksempelet fra metropolene som London, Paris eller Wien. Denne redigerte boken utforsker og utfordrer imidlertid denne antagelsen på en grundig måte. Den belyser hvordan byer som Barcelona, Berdyansk, Budapest, Lviv, Milano, Moskva, Praha, Warszawa og Zagreb utviklet sine egne moderniseringsagendaer. For å håndtere akutte utfordringer innen byplanlegging og folkehelse, søkte de etter beste praksis i utlandet. Løsningene som ble hentet fra andre byer var eklektiske, tilpasset spesifikke behov i det aktuelle urbane rom, noe som ofte førte til innovative tilnærminger. Denne anvendte bykunnskapen ble generert gjennom interurbane nettverk og flerdimensjonale utvekslinger. Det er imidlertid viktig å merke seg at i perioden rundt 1900, ble denne transnasjonale kommunalismen ofte komplisert av prosessen med å forme både urbane og nasjonale identiteter, noe som fremhever spenningene mellom det universelle og det lokale.