Med stadig flere naturkatastrofer og kriger blir forståelsen av onde handlinger og vår respons til dem mer presserende enn noensinne. Onde handlinger er ikke lenger bare et anliggende for prester og teologer; nå engasjerer også politikere og medier seg i emnet. Vi konfronteres daglig med grusomme tilstander som barneovergrep, etnisk rensing, AIDS, tortur og terrorisme, og det er helt naturlig at vi sjokkeres. N. T. Wright argumenterer imidlertid for at vi ikke bør bli overrasket over denne ondskapen. I altfor lang tid har vi naivt omfavnet den moderne ideen om menneskelig fremgang. Postmoderne tenkere har rett i at ondskap eksisterer, at den er kraftfull og betydningsfull, men de gir ikke konkrete svar på hva vi skal gjøre med den. I virkeligheten er onde handlinger mye mer alvorlige enn vår kultur og teologi har antatt. Hvordan kan da Jesu død ses som kulminasjonen av det gammeltestamentlige svaret på ondskap, men i en bredere og dypere forstand enn vi vanligvis forestiller oss? Er det mulig å forestille seg en verden der vi realiseres fra ondskap, og hvordan kan vi arbeide mot en slik fremtid gjennom bønn?
