Boken "Galatians, Ephesians" utforsker den dype betydningen av troens rettferdiggjørelse, en kjerneverdi som ble gjenoppdaget av Reformatorene i de apostoliske brevene i Det nye testamentet. Særlig Pauli brev til galaterne står sentralt i denne eksgetiske revolusjonen som preget Reformasjonstiden. Her oppdaget tenkere som Luther, Calvin og Bullinger den sanne evangeliet som Paul formidlet, og de så en parallell til sine egne tider, der falske lærere truet den reneste lære om frelse gjennom nåde og tro. Videre i brevet til efeserne ble Reformatorene tiltrukket av det de anså som høydepunktet i Pauli visjon om frelse i Kristus. De knyttet dette til Guds utvalgte kjærlighet, som er uten tid, og som bærer håp for kristne som lever under forfølgelse. For Reformatorene representerte disse brevene en levende og konsentrert versjon av Pauli brev til romerne, og ga et klart bilde av den teologiske visjonen som var så sårt etterlengtet i deres samfunn.
