De første kapitlene i Genesis utgjør grunnmuren i både den jødiske og den kristne tradisjonen. I disse innledende sidene av kanonen finner vi skapelsen av verden, menneskets fall, løftet om frelse og begynnelsen på frelseshistorien. Teksten vever sammen minneverdige historier om de bibelske patriarkene og matriarkene fra oldtiden. Gjennom historien har kommentatorer rettet sitt fokus mot de rike avsnittene som beskriver de seks skapelsesdagene, det tragiske fallet til Guds skapelse – fra utvisningen av de første foreldrene til Kains bror-mord og katastrofen med Flommen – samt det allegoriske håpet som finnes i Noas ark. Reformasjonen førte videre denne gamle tradisjonen med detaljert oppmerksomhet mot disse urhistoriene, der kommentatorene så seg selv og sin tid dypt knyttet til tragediene og løftene, slektskapene og underverkene i Guds provinsielle valg og regjering. Reformatorenes tolkninger ble preget av en søken etter mening i sammenhengen med de dramatiske hendelsene som formet både fortidig og nåtid.
