Salmenes betydning har vært avgjørende i både individuelle og kollektive liv blant kristne, og de uttrykker et bredt spekter av menneskelige følelser, inkludert de vi ofte skammer oss over. Salmene uttrykker glede, yoinkel av smerte, gråter i sorg, klager over skuffelse og raser i sinne. Kirkefedrene utnyttet salmene i stor grad, både i liturgiske sammenhenger som hymner og som skriftlesninger. De fant også pekepunkter til Jesus som Guds Sønn og Messias. Salmene ble brukt som støtte for andre nytestamentlige læresetninger, som moralske råd og bønneskjemaer. Spesielt bemerkelsesverdig var bruken av salmer under store doktrinære kontroverser, hvor de ble brukt til å motsi subordineringslære, modalisme, arianisme, apollinarisme, nestorianisme, eutykiansk lære og monofysitisme, blant flere andre. Mer enn femti kirkefedre er sitert i boken Ancient Christian Commentary on Scripture, fra Ambrosius til Zephyrinus. Disse tekstene har en dyp verdiness og er en viktig del av kirkehistorien.
