Boken "Tear" av Erica McKeen er en gripende utforskning av kvinners raseri og en skremmende forvrengt fortelling om personlig utvikling. Hovedkarakteren Frances lever et stille og tilbaketrukket liv, til den grad at romkameratene hennes noen ganger glemmer at hun finnes. Hennes isolasjon i kjelleren, samtidig som hun nærmer seg enden på studiene, fører henne til en dypere refleksjon rundt sin egen tilværelse. Frances begynner å stille spørsmål ved virkeligheten rundt seg; hun kan ikke huske at det var lås på døren til toppen av kjellertrappen, men likevel er døren stengt når hun prøver å åpne den. Hun opplever forvirring mellom barndommens minner, som blomstrer som blomster i det mørke rommet, og drømmer. Situasjonen forverres når hun hører et insisterende og voldsomt bankelyd som truer med å bryte gjennom veggen i soverommet hennes. Med en tematikk inspirert av verkene til Mary Shelley og Shirley Jackson, samt i stil med Herta Müller og Daisy Johnson, tar "Tear" leseren med på en intens reise inn i det psykologiske landskapet av angst, isolasjon og uforløst sinne.
