«Ja zhelaju pepla svoemu domu» er en gripende autofiksjonsbok som tar for seg en kvinnes opplevelse av krig, diktatur, motstand, undertrykkelse og emigrasjon – en tekst som forfatteren begynte å nedtegne under sin tid i detentionsleiren. Boken er dedikert til alle aktivister i den feministiske anti-krigs motstanden. Den har blitt betegnet forskjellig av leserne; noen ser på den som en roman, andre som en dagbok, mens flere beskriver den som en diktsamling. Denne tidens skremmende og diffuse realitet krever at vi revurderer og redefinerer alt vi før har kjent. Kanskje kan teksten være fri fra sjangerens konvensjoner. Her finner leseren ikke bare en personlig beretning, men også et bredere samfunnskommentar som stiller spørsmål ved nåtidens normer og verdier.
