Begrepet 'hyperdokumentasjon' kan beskrives som en overdrivelse som peker på et paradoks. Diskusjonene rundt dette temaet omfatter et bredt spekter av ideer, inkludert datadynamikk, forestillingen om Big Data, skybasert databehandling, kunstig intelligens, algoritmisk behandling, informasjonsflyt og de bekymringsfulle suksessene til desinformasjon. Målet med denne boken er å belyse at den nåværende konteksten for dokumentasjon bare er et nytt skritt i menneskehetens konstruksjon, en prosess som har pågått i tusenvis av år og som siden slutten av 1800-tallet har akselerert i et imponerende tempo. Begrepet 'hyperdokumentasjon', først introdusert av Paul Otlet i 1934 i sin 'Traite de Documentation', refererer til en dokumentasjonsprosess som stadig utvides og utvikles i sine funksjoner og privilegier. Mens Otlet argumenterte for at alt i prinsippet kan dokumenteres på denne måten, ser vi nå at våre egne liv i økende grad blir hyperdokumentert. Hyperdokumentasjon manifesterer seg ikke bare som en økning i volumet av informasjon som dokumenteres, men også i kompleksiteten til hvordan denne informasjonen organiseres og brukes.
