Den 7. oktober 1571, på morgenkvisten, fant et storslått sjøslag sted ved Lepanto, nær inngangen til Gulfpatras utenfor kysten av Hellas. Her møttes to massive flåter i en episke konfrontasjon. På den ene siden sto armadaen fra Den hellige liga, en allianse bestående av venezuelanske, spanske og pavelige skip, styrket av skvadroner fra fyrstedømmene Toscana, Savoy, Parma og Urbino, samt Malteserordenen, Republikken Genova og flere andre kristne allierte. Den rivaliserende flåten representerte det osmanske riket, som også hadde med seg nordafrikanske kaperpirater. Over fire hundre tungt bevæpnede galeier, med mer enn 150 000 sjøfolk, roere og soldater, kastet seg inn i en intens og kortvarig kamp. Lite nåde ble bedt om, eller gitt, fra noen av sidene. Med hensyn til utstyr, mannskap og logistikk var dette det største sjøslaget med årer i den pre-moderne verden. Slaget ved Lepanto representerte et høydepunkt i konflikten mellom osmanerne og de kristne maktene i Middelhavet.
