I tidligere tider manipulerte eliten befolkningen gjennom et mer mystisk trossystem, hvor særlig soltilbedelse, representert ved guder som Osiris og Set, sto sentralt. Etter hvert som antikken avløste moderne tid, mistet dette kontrollsystemet sin effektivitet. I løpet av det 16. århundre klarte den styrende klassen å tilpasse seg en relativt ny metodologi for sannhetsdiskusjon – vitenskapen. Gjennom årene forurenset de denne institusjonen med sine egne skadelige tankestrømmer som metafysisk naturalisme, radikal empirisme, malthusianisme, darwinisme, atferdspsykologi, radikal miljøvern og flere andre. Mange av disse paradigmer har røtter i deres egne okkulte doktriner, som ble maskert for å fremstå som objektiv vitenskap. Alle disse konseptene er på en eller annen måte sammenflettet, og på et tidspunkt smelter de sammen. Sammen baner de vei for en gradvis gjeninnføring av den skjulte guden fra de gamle mysteriene.