I dette andre bindet av sitt omfattende verk om Ivan Bunin, den ofte oversette mesteren av russisk litteratur, tar Thomas Marullo for seg Bunins liv i eksil, særlig i Paris, etter at han flyktet fra sitt nybolsjevikiske hjemland i 1920. Marullo benytter seg av Bunins brevveksling, dagbøker og noveller, og oversetter de fleste av disse materialene til engelsk for første gang. Resultatet er en levende skildring av en mann som plutselig og smertefullt befinner seg uten land. Bunins liv og kunst, som i stor grad bygde på tradisjonelle russiske verdier, syntes å være knust på et blunk, og forfatteren havnet på avveie i en vestlig kultur, samtidig som han klamret seg til sine gamle idealer. Gjennom Bunins skrifter får vi også et innblikk i det livlige, men samtidig fortvilede og ofte stridbare fellesskapet av russiske emigranter i Paris på 1920-tallet, hvor kjente skikkelser som Stravinsky, Rachmaninoff, Chafiapin, Prokofiev, Chagall, Kandinsky, Pavlova, Diaghilev og Zamyatin befant seg. Verket avsluttes i 1933, da Bunin ble den første russeren til å motta nobelprisen.
