I troens bekjennelser beskrives kirken som det ene, hellige, katolske og apostoliske legeme til Kristus. Blant disse egenskapene er det kanskje ingen som er så misforstått som kirkens katolisisme, altså dens universelle natur. Kirken er universell, men samtidig dypt lokal, forankret i et spesifikt fellesskap eller til og med på et bestemt gatehjørne. Hvordan kan vi gjenvinne forståelsen av kirkens universelle karakter uten å miste dens lokale forankring? I denne utgaven av 'Studies in Christian Doctrine and Scripture' presenterer pastor og teolog C. Ryan Fields en overraskende løsning: han henter inspirasjon fra Frikirke-tradisjonen, som omfatter kirker som historisk sett har vært fristilt fra statlig tilsyn. Ved å sammenligne Frikirke-tradisjonen med den episkopale motparten, argumenterer han for at Frikirke-tradisjonen, langt fra å forsømme kirkens katolisisme, kan berike vår forståelse av Kristi ene legeme samtidig som den forblir tro mot sine lokale røtter.
