Hvordan vi snakker om menneskeliv er avgjørende. I den vestlige post-kristne samfunnsstrukturen blir mennesker ofte sett på mer som varer enn som verdifulle bildebærere. En indikasjon på denne ideologiske endringen er gjerne kvinner og barn, som ofte blir møtt med forakt for mangelen på produksjon av økonomisk verdifulle varer. Denne utilitaristiske tilnærmingen til menneskeliv utgjør imidlertid ikke bare en risiko utenfor kirken, men også i dens egne rom. Faktisk er kommersialiseringen av menneskeliv så dypt forankret i våre systemer at selv kirken har mistet kontakten med de måtene den ubevisst nedvurderer livene til kvinner og barn. Classisk forsker Nadya Williams henter frem stemmer fra både antikken og moderne tid for å belyse hvordan kristne kan verdsette menneskeliv i et imperium som prøver å avhumanisere det som er mest verdifullt.
