«Bratia Karamazovy» er Dostojevskijs mest omfattende og mest kjente roman, som tar leseren med inn i tidløse og dype moralske og filosofiske spørsmål knyttet til synd, straff, medfølelse og barmhjertighet. I denne romanen, som Dostojevskij selv beskrev som 'en roman om gudsbespottelse og motbevisning av dette', søker forfatteren å 'besvare spørsmålet om mennesket' og 'avdekke menneskets hemmelighet', noe som i Dostojevskijs øyne betyr å 'besvare spørsmålet om Gud'. Gjennom en nesten detektivaktig fortelling om det brutale drapet på hodet i den provinsielle Karamazov-familien, utforsker Dostojevskij den evige kampen mellom det guddommelige og det djevelske i menneskets sjel. Som et av de dypeste verkene i verdenslitteraturen når det kommer til refleksjonen av kristen bevissthet, har «Bratia Karamazovy» blitt gjenstand for mange paradoksale filosofiske og psykoanalytiske tolkninger i det 20. århundre.
