Romanen 'Geroj nashego vremeni' er anerkjent som en av de største verkene innen russisk prosa fra første halvdel av 1800-tallet. Mikhail Lermontov, som var en viktig litterær skikkelse, ble ofte betraktet av sine samtidige som en 'fremmed' i sitt eget samfunn. Med sin dyptgående utforskning av menneskesinnet og de eksistensielle spørsmålene som omgav det, har romanen fortsatt å fascinere nye generasjoner lesere. Den utfordrer dem til å finne svar på de gåtene og dilemmaene som presenteres gjennom sine karakterer og narrativ.
