«Zapiski iz podpolya», eller «Notater fra undergrunnen», er et banebrytende verk av Fyodor Dostoevsky som fungerer som en forløper til hans senere romaner. I denne intense fortellingen presenterer Dostoevsky dyptgående perspektiver som reflekterer hans skarpe innsikt som kunstner og tenker. Boken er kanskje det første stedet i russisk litteratur hvor de fundamentale prinsippene for eksistensialisme blir formulert. Gjennom sine presise spørsmål og nøyaktige intonasjoner utforsker fortellingen temaer som indre konflikter, urolige sinnstilstander og menneskets eksistensielle dilemmaer. Hovedkarakterens stemme er gjennomtrengende og vibrerer gjennom hans skiftende humør og indre kvaler, noe som gir leseren en unik opplevelse av hans indre kamp og de uløselige konfliktene han møter. Dette verket er en dypdykk i menneskesinnet, og gir et særegent bilde av en sjel i opprør.
