Selv om det er skrevet mye om slaget ved Goose Green under Falklandskrigen, har begivenhetene aldri blitt analysert så grundig og objektivt, eller belyst så klart med tanke på den nåværende debatten innen NATO-styrker om taktiske kommandosystemer, som i denne boken. Den britiske suksessen ved Goose Green ble av den daværende sjefen for generalstaben beskrevet som en stridsbragd og tapperhet som sannsynligvis er uten sidestykke i den britiske hærs glitrende historie; men hvor nøyaktig er egentlig disse beskrivelsene, både offisielle og uoffisielle? Gjennom faktabasert analyse og dybdeintervjuer med deltagere viser forfatteren at slaget faktisk avdekket alvorlige svakheter i den britiske hærs kommandokultur. Hans innsikt i nylige forsøk på å reformere hæren sitt kommandosystem, samt den pågående debatten om taktikk, gjør at Fitz-Gibbon kan belyse de to grunnleggende modellene for kommandosystemer som kan identifiseres i Falklandskrigen. Restriktiv kontroll, som tradisjonelt er foretrukket i den britiske hæren, danner et viktig aspekt av denne diskusjonen.
